Behind closed doors
Behind Closed Doors is a project about loneliness and how we meet it. An attempt to use design to create reflection around how our relationship with this feeling is affected by all the negative focus we meet it with in media and society today. How the shame and taboo creates a distance and alienation of loneliness and the lonely.

Loneliness has been getting increased attention lately, both in Norway and internationally. The project takes as its point of departure the ongoing debate around loneliness, which in many ways come to amplify the very “problem” it’s trying to solve. Loneliness has become something we’re ashamed of, something we deny, something we keep “behind closed doors”. This is taking us ever further away from the fact that loneliness is a natural feeling that’s only saying something about our need for closeness and connection to others.

Perhaps the biggest challenge with loneliness today isn’t loneliness in itself, but the fact that it’s so hard to talk about, how we as a society and individuals relate to loneliness and the lonely; the taboo of loneliness. I feel it’s more important than ever to look at how we meet loneliness, because I think this is at the very core of the issue, and where true change is possible.

I don’t want to present a definitive solution to a problem, but rather ask questions. To raise awareness around the issue by creating some sort of “circumstance” or experience that gets the viewer to reflect around the subject and form his or her own opinion. It’s also important for me to try to show something about what loneliness actually is; to “rehumanize” the feeling by showing the human side of it; to show that this is about a natural need for closeness and connection to others.

Behind Closed Doors draws a parallel to sexuality; another natural feeling it's more known that we meet with much of the same alienation, shame and taboo. I present loneliness as something perverted, deviant and shameful that we displace and hide from others, to point out the absurdity in how we relate to and discuss this feeling.

The circumstance or experience comes in the form of a “fetish wall” that consists of a series of fictitious instruments. I borrow from the aesthetics, form and colors of sex toys, to play on this parallel, evoke interest and curiosity, and make it easier to communicate the issue in a way that people can understand and relate to. Only after looking closer do you see that every single item, in spite of its first impression, has the innocent purpose of relieving loneliness; to simulate the touch and closeness of another person. Their fictitious yet realistic impression creates a dilemma: “is it real or is it not?”, encouraging reflection around reality as it is today.

The question I want people to ask themselves is “How do we relate to loneliness and the lonely, and what consequences does this have?”, as well as reflecting around what loneliness actually is.

I hope that the project can contribute to a more nuanced debate, tear down some of the taboo around loneliness in order to create more openness and acceptance around feeling lonely, so that we may easier meet this feeling both in ourselves and in others.

The project highlights a contemporary and social issue, and as such takes a political and socially activating position. It takes part in redefining our professional field, by challenging narrow assumptions and views on what function can be, exploring the role design can play in influencing us, creating reflection and debate; design as a tool for change.

Materials: Epoxy, metal, human hair

If you want to read more about this project, you can download the PDF here. (Norwegian version only)


Bak lukkede dører

Bak lukkede dører er et prosjekt om ensomheten og hvordan vi møter den. Et forsøk på å bruke design for å skape refleksjon rundt hvordan vårt forhold til følelsen påvirkes av alt det negative fokuset vi møter den med i media og samfunnet i dag. Hvordan skammen og tabuet som oppstår her skaper en distanse til og fremmedgjøring av ensomheten og de ensomme.

Ensomheten har den siste tiden har fått økende oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Prosjektet tar utgangspunkt i den pågående ensomhetsdebatten, som på mange måter har kommet til å forsterke selve "problemet" man forsøker å løse. Ensomheten er blitt noe vi skammer oss over og fornekter, noe vi holder "bak lukkede dører". Dette tar oss stadig lenger bort fra det faktum at den er en naturlig følelse som handler om vårt behov for nærhet og tilknytning til andre.

Sånn sett er kanskje den største utfordringen med ensomheten i dag ikke selve ensomheten i seg selv, men det at den er så vanskelig å snakke om, hvordan vi som samfunn og individer forholder oss til ensomhet og de ensomme; tabuet ensomheten.

I debattens hete mener jeg det er viktigere enn noensinne å se på hvordan vi møter denne følelsen, for det er i dette møtet jeg mener at mye av kjernen i dagens ensomhetsproblematikk ligger, og det er her virkelig endring er mulig.

Jeg ønsker ikke å presentere en konkret løsning på et problem, men heller stille spørsmål. Belyse problematikken gjennom å skape en "omstendighet", en opplevelse som vekker undring og refleksjon, og får en til å tenke rundt temaet og danne seg sin egen mening.

I Bak lukkede dører trekker jeg en parallell til seksualiteten; en følelse som det er mer allment kjent at vi møter med mye av den samme fremmedgjøringen, skammen og tabuet. Jeg presenterer ensomheten som noe perverst, avvikende og skammelig vi fornekter og skjuler for andre, for å påpeke absurditeten i hvordan vi forholder oss til og diskuterer følelsen.

Omstendigheten, eller opplevelsen, kommer i form av en "fetish wall" som består av en serie fiktive instrumenter for å simulere nærkontakt med en annen person, og gir betrakteren en følelse å kikke inn i det intime, private, hemmelige og forbudte ved ensomheten.

Målet er å skape refleksjon og debatt rundt hvordan vi forholder oss til ensomheten og de ensomme, med håp om å bidra til en mer nyansert debatt og følelsesfortolkning, bryte ned noe av tabuet for å skape mer åpenhet og aksept rundt det å føle seg ensom slik at vi lettere kan møte ensomheten, både i oss selv og i andre.

Prosjektet belyser en samtids- og samfunnsrelevant problematikk og inntar således en politisk og sosialt aktiviserende posisjon. Det tar del i redefinisjonen av vårt profesjonelle felt, gjennom å utfordre snevre antagelser og syn på hva funksjon kan være, utforske rollen design kan spille i å påvirke oss, skape refleksjon og debatt; design som verktøy for endring.

Hvis du vil lese mer om prosjektet kan du laste ned PDFen her.

< Back